Av Torbjørn Greipsland
Finnskogen har også sin martyr. Det var Anna Johansson Skraltbråten. Ved Östmark kirke i Värmland står en minnestein med denne teksten:
«Missionär Anna Johansson Skraltbråten, född den 12.4.1867, stenad til döds i Kina den 29.6.1900. Vilar på missionens gravplats i Soping.
Var trofast intil döden så skall jag giva dig livets krona. Upp 2,10»
Det var døtre til hennes bror som reiste denne minnesteinen i 1950.
Reidar Sørlie som skrev en artikkel om henne, formulerer det slik: «Men noen av det folk hun kom for å forkynne fredens evangelium for, drepte Anna og ni andre svenske misjonærer.»
Mange misjonærer og barn led samme skjebne. Men det tallet er lite sammenlignet med anslagsvis 30-40 000 kinesere som ble drept i det blodbadet som kalles Bokser-opprøret.
Norsk og svensk
Annas mor Eli Mathisdatter var fra norsk side av grensen. Hun ble gift med en svenske, Johan Johansson Nolla, fra Skraltbråten i Östmark sogn.
Familien med tre barn vokste opp i fattige kår. Men de var flittige mennesker som levde etter Bibelens ord om Gudsfrykt med nøysomhet, og klarte seg.
Anna var en evnerik jente og ville ta lærerutdanning i Karlstad, 14 mil unna. Dit vandret hun til fots.
Der gikk hun på møter som Helgelsförbundet hadde. Her møtte hun Guds kall til misjonærtjeneste i Kina.
Hun dro fra Sverige 20. januar 1893. Etter det man vet fikk hun og ni andre svenske misjonærer sitt virke i Soping i nord-venstre Kina.
Det såkalte Bokseropprører var et resultat av fremmedhat, et hat mot utlendinger, og ikke minst misjonærer. Sentralregjeringen sendte ut en ordre om å drepe utlendinger. I alt ble 135 evangeliske misjonærer og 54 barn drept ifølge Erik Kjebekk i Norsk Luthersk Misjonssamband.
De svenske misjonærene ble tatt av dage på en grusom måte. I en artikkel i Karlstad Tidning i 1950 stod følgende å lese: «Tidlig i gryningen den 29. juni år 1900 drog et underlig tog ut gjennom østre stadsport i Soping i nordvestlige Kina. På elendige knirkende oksekjerrer satt fengslede, to og to med jernlenker rundt halsen, ti hvite, fem menn og fem kvinner, européere, alle svensker. I en natt, da Asiens onde ånder hadde sluppes løs, ble de hentet under falske forespeilinger om redning for så å føres bort og stenes til døde.»
